Den beste måten å bære på

Når eldstemann ble født i 2009 bodde vi i en leilighet i Oslo som lå i 4. etasje uten heis. Veldig tidlig tenkte jeg at jeg kom til å trenge noe å bære han i, slik at det var mulig å få med seg handleposer og annen bagasje opp trappa i tillegg til en baby. Da gikk jeg til innkjøp av et elastisk sjal. På det tidspunktet visste jeg veldig lite om bæring, og hva jeg kjøpte var veldig tilfeldig.

Sjalet ble mye brukt. Ikke bare opp trappa sammen med masse bagasje, men også til korte turer på butikken og på bussturer hvor det var vanskelig med vogn. Men når han ble 3-4 måneder begynte han å bli litt tung for sjalet, og jeg begynte å undersøke alternative bæremåter.

Det var da jeg kom over bæreselen som heter Manduca. Jeg kjøpte den og begynte å bære han i selen på magen. Den var mye enklere å bruke enn sjalet, siden den tas på som en ryggsekk. Han elsket å sitte i selen siden han fikk komme opp og se. Rundt 5-6 måneder var nakken hans sterk nok til å kunne sitte på ryggen, og da åpnet det seg en ny verden. Vi gikk turer i marka og skogen med han på ryggen. Det er overraskende lett å bære en 10-12 kilo baby på ryggen med Manduca.

Hvorfor liker jeg den så godt? Jo, den er veldig lett å ta med seg, fordi den blir lite sammenlagt. Den er kjempelett å ta på siden det bare er klips som på en ryggsekk, og den er behagelig å bruke. Barnet sitter også ergonomisk riktig i selen. Det vil si at knærne er høyere enn rumpa, så de slipper å henge etter skrittet. Selen kan faktisk brukes helt til 20 kilo. Nå har jeg en 5-åring som er 17 kilo og blir ikke båret i den lenger, men vi brukte den til han var 3,5 år. Til kortere turer var det faktisk bedre å bruke Manducaen enn bæremeis etter min mening. Når minstemann ble født tok vi i bruk selen igjen, og den er fortsatt i bruk. Selv etter 5 år er selen like fin, og lillebror elsker også å sitte i den!

På kaldere dager går det an å bruke et bæreomslag rundt selen. Vi har et MAM bæreomslag med fleece inne som har gjort en god jobb for å holde barna gode og varme.

 Lillebror i bæreselen på Hardangervidda når han var 3 måneder. 

På tur i østmarka med lillebror når han var 4-5 måneder gammel. 

Min favorittlue!

Nå kan ikke minstemann snakke ennå, så da kan jeg gjøre et forsøk på å snakke for han. I høst kjøpte jeg en lue til han, som har blitt min store favoritt. Han har hatt den på i hele vinter.

Lua kommer fra Nøstebarn og er laget av 100% merinoull. Den sitter godt på ørene, sklir ikke ned i øynene og kan knytes under haka. Sistnevnte er et must for at han ikke skal ta den av. Og det aller aller beste er at den er bamsemyk! Så etter min mening er det verdens beste lue! (Så gjenstår det å se hva 1-åringen sier når han lærer å snakke)

Her bruker minstemann lua i Hemsedal. 

På vei ut for å leke

Paraplytrille - Chicco Liteway

Det å finne den vogna som er riktig for deg er veldig vanskelig. Jeg har prøvd ut mange vogner de siste 5 årene, og noen har definitivt vært bedre enn andre.

Når eldstemann var noen måneder gammel ville vi kjøpe en paraplytrille fordi vi trengte en vogn som tok litt mindre plass i bilen til svigers. Vi endte opp med å kjøpe Carena Lieback Lux. Kort fortalt så svarte ikke den trilla til forventningene, og etter et års tid bestemte jeg meg for å selge den. Da var det Chicco Liteway som sto på ønskelista.

Det er en paraplytrille med doble hjul bak og enkle svingbare hjul foran. Den har følgende egenskaper:
- Lett vogn, veier kun 6,9 kilo.
- Ryggen kan legges helt flat.
- Når ryggen er i sittestilling kan kallesja trekkes fram for ekstra beskyttelse
- 5-punkts sele
- Handlekurven under kan tas av og brukes som en gymsekk på ryggen
- Hjulene foran kan enkelt tas av for å få vogna mindre.

Vi har nå hatt trilla i tre år, og har brukt den mye både på reise og lokalt til korte turer. Kort oppsummert så er vi veldig fornøyd med den, og kan trygt anbefale den til andre som er ute etter en paraplytrille. Jeg er veldig fornøyd med at ryggen kan legges helt ned. Derfor kunne vi også bruke den til lillebror med en softbag oppi på reise. Kallesja er litt kort når ryggen ligger helt ned, men det har vi løst med en ekstra UV-solskjerm når vi har vært i syden og andre steder med mye sol.

Jeg elsker at vogna veier så lite som den gjør. Den er enkel å slå sammen også, og begge ungene liker å sitte i den. Men det beste av alt er at den er god å trille.

Storebror 3 år, og passer fint i trilla ennå. 

Trilla med ekstra solskjerm på sydenferie. 

Lillebror bare noen mnd gammel i trilla, men her har vi lagt oppi en softbag i tillegg. 

En helt vanlig morgen...

Jeg elsker å være småbarnsmor, men jeg er glad det ikke er slik hver morgen:

Jeg ligger og sover, men begynner å høre lyder fra barnerommet. Gutten på 14 mnd er i ferd med å våkne for å få seg litt melk. Tar opp mobilen, og den viser 05.00. Altfor tidlig! Snur meg rundt og prøver å ignorere det. Kanskje han sovner igjen? Det går noen sekunder, "ææææææææ!". Jeg dulter til samboeren som utøver samme ignoreringsteknikk som meg. Får et grynt tilbake. "Jeg har allerede vært oppe i natt, det er din tur!". Jeg hadde helt glemt at 5-åringen ropte i natt fordi han måtte tisse.

Jeg tar av meg den varme og gode dyna, tråkker ned på det kalde gulvet og tar på meg morgenkåpa for å tusle inn på det mørke kjøkkenet. Det kommer stadig noen rop fra barnerommet. Finner tåteflaska som ble fylt med vann kvelden i forveien, heller melkepulveret oppi og rister flaska mens jeg går inn på barnerommet. Jeg hører at minstemann smiler når jeg kommer inn. Løfter han opp i mørket og setter meg på stolen og gir han melkeflaska. Han ligger fornøyd og drikker til det er tomt. Gir han smokken, og legger han godt tilbake under dyna. Skynder meg tilbake under min dyne som fortsatt er litt varm. Ro, jeg sovner igjen!

Jeg våkner på nytt av 1-åringen som lager lyd. Tar opp mobilen for å se på klokka. 06.29. Tre sekunder senere ringer vekkerklokka. Går og henter 1-åringen og tar han med meg i senga igjen. Jeg har lite lyst til å stå opp! Men etter x antall stupkoser står vi opp. Samboeren er syk, løpt på do hele natta, så han blir liggende under dyna.

Går på badet for å ordne meg. Mens jeg holder på, krabber 1-åringen fornøyd rundt på det varme badegulvet. Og der ja, der fyller han den allerede overfylte bleia... Kler av han og putter han i dusjen. Pysjen får samboeren vaske senere. 1-åringen er superfornøyd med å få dusje og leke med vann før klokken 7 om morgenen. Mammaen skulle gjerne sluppet unna. Tar han ut av dusjen, tørker og tar på bleie. Mens jeg vasker meg for han tak i bleieposen og leker med den som en ball! Kommer oss ut av badet. Finner klær til meg selv i en av de store dunkene med rent tøy som burde vært bretta sammen og lagt i skapet. Kanskje i kveld?

Går på barnerommet for å finne klær til ungene, og mens jeg holder på insisterer 1-åringen på å dra ut buksehaugen til storebror fra skapet. Vrææææl! Han blir sinna når jeg lukker skapet. Vekker 5-åringen som gjerne kunne tenke seg å sove biiiiittelitt til! Tar med begge ungene på stua, gir storebror klærne og ber han kle på seg uten å tulle. Setter meg på sofaen for å kle på minstemann. "Urettferdig at dere får sitte på sofaen" kommer det fra 5-åringen. Før han bare tøyser med lillebror, og glemmer at han egentlig skal kle på seg. Lillebror ferdig påkledd. Rekker vi å komme ut døra til vanlig tid? Bare 3 matpakker som må smøres, og 5-åringen må mases på for å kle på seg. Jeg går på kjøkkenet. "Mamma, jeg må tisse!" 5-åringen står naken i døra til kjøkkenet. "Så gå på do da...", "ja, okay!".

Brød, pålegg og matbokser graves fram, og 9 brødskiver skal smøres. Lillebror vil hjelpe til. Jeg glemte visst å lukke skuffen med matpapir. Plutselig er det en poserull utover hele gulvet, nesten en matpapirrull, og så halve mellomleggspapirboksen utover gulvet. Jippi! Jeg rydder opp og lukker skuffen. "Vræææææææl!" 1-åringen finner seg et nytt skap. Nå er det plastbokser utover hele gulvet. Ferdig med det skapet. Neste! Boller, håndmikser og litermål. Gidder ikke rydde opp nå. Storebror er omsider ferdig med å kle på seg, og kommer for å leke med lillebror. De krangler om et skap. "Pass på så dere ikke klemmer fingrene!" Det går bra denne gangen.

Matpakkene blir sakte men sikkert ferdige. Brødskiver, druer, korn, kjeks (det er tross alt turdag for 5-åringen), fruktmos, drikkeflasker... "Vil du ha saft eller juice?" Ikke noe svar. "Du må svare, ellers velger jeg!" "Saft, for juice blir så kaldt i sekken." (Logikk fra en 5-åring).

Åh, jeg glemte nesten antibiotikaen! Fyller sprøyta og løper etter 1-åringen som har skjønt hva jeg holder på med. Prøver å få han til ta medisinen sin, men han snur seg vekk. Holder han og putter sprøyta i munnen. I dag vil han ikke ha noe av det, og spytter ut igjen. Herlig klissete antibiotika full av sukker på smekka, bodyen og nedover armene mine. Går på kjøkkenet for å fylle sprøyta igjen, han fikk ikke noe i seg. Løper etter 1-åringen, og legger han på fanget mitt. Suksess, all antibiotikaen går inn i munnen, og han svelger det! Bare pakke sekkene nå. Setter sekken til lillebror på gulvet. "Vrææææææl!" Han får ikke ut matboksen sin. Lukker sekken. Nytt vræl!

Ber 5-åringen kle på seg sånn at vi kan dra. Aller helst vil han fortelle en historie - akkurat nå! Men får han til å kle på seg. Hanker inn 1-åringen. Han vrir og vender på seg, vil ikke ha på klær. Får på ullgenseren litt på skeiva, lua på snei og skoa har han tatt av igjen før jeg har fått de på. Tar på skoene en gang til, og setter han opp på beina for å avlede fra å leke med skoene. PC'en min, hvor er den? Åpner døra inn til sambo som ligger og sover. "Hvor har du lagt pc'n min?" "Bak sofaen!" Ja, det var jo logisk. Henter pc'en, løfter opp lillebror, ber storebror ta på sekken og går tungt lessa ned til bilen. Puh, vi har kommet oss ut døra! 25 minutter etter vanlig tid.

Kjører til barnehagen. Barn og to sekker ut av bilen, og inn i garderoben. For en gangs skyld hører storebror etter og kler av seg med en gang. Det er ikke dagligdags. Kler av lillebror og bærer han og sekken inn på avdelingen hans. Han smiler, her liker han å være sammen med de andre 1-åringene. Gutten blir plassert ved frokostbordet sammen med andre småtasser og ser fornøyd på matboksen som endelig har kommet ut av sekken. Hilser på en annen småbarnsmor i samme situasjon som meg i dag og veksler noen ord om en kaotisk morgen. Vinker hade, og går opp på avdelingen til storebror. Han er også blid og fornøyd, vinker hade og setter seg for å spise frokost.

Puh, nå er det bare meg selv igjen. Setter meg i bilen og kjører til jobb. Kommer på jobb, tar fram frokosten og oppdager at armen, klokka og buksa mi er innsmurt med sukkerholdig antibiotika. Jeg smiler, senker skuldrene og tenker at jeg ikke ville vært denne morgenen foruten.

Slik får du fjernkontrollen din i fred!

Jeg tror dette er den mest geniale leka vi har hjemme. 1-åringen er like fornøyd hver gang han får tak i den, og innser at vi ikke har tenkt å ta den fra han. Den lager lyder når du trykker på knappene, og lyser foran når enkelte knapper blir trykket på.http://bit.ly/1h0D1f8

Lekegrind

Denne lekegrinda fra BabyDan har vært en av våre favoritter. Begge ungene har brukt den, og det er genialt at døra kan åpnes. Da kan ungene gå inn der og leke selv når den ikke er lukket igjen. 

Grinda heter park-a-kid.

Gjenoppta bloggingen

Hei verden!

Denne bloggen har ligget død ganske lenge nå, og jeg tenkte at det er på tide å ta den i bruk igjen. Primært har jeg lyst til å dele erfaringer om utstyr som jeg bruker til daglig. Med to barn i hus så bruker vi mye klær og utstyr, og med den utstyrsjungelen som finnes der ute er det hyggelig å dele mine erfaring med andre.

Jeg bruker som oftest mye tid på å gjøre research om produkter jeg skal kjøpe til guttene (som nå er 1 og 5 år), og håper at andre vil dra nytte av at jeg deler den prosessen.