Sjalet ble mye brukt. Ikke bare opp trappa sammen med masse bagasje, men også til korte turer på butikken og på bussturer hvor det var vanskelig med vogn. Men når han ble 3-4 måneder begynte han å bli litt tung for sjalet, og jeg begynte å undersøke alternative bæremåter.
Det var da jeg kom over bæreselen som heter Manduca. Jeg kjøpte den og begynte å bære han i selen på magen. Den var mye enklere å bruke enn sjalet, siden den tas på som en ryggsekk. Han elsket å sitte i selen siden han fikk komme opp og se. Rundt 5-6 måneder var nakken hans sterk nok til å kunne sitte på ryggen, og da åpnet det seg en ny verden. Vi gikk turer i marka og skogen med han på ryggen. Det er overraskende lett å bære en 10-12 kilo baby på ryggen med Manduca.
Hvorfor liker jeg den så godt? Jo, den er veldig lett å ta med seg, fordi den blir lite sammenlagt. Den er kjempelett å ta på siden det bare er klips som på en ryggsekk, og den er behagelig å bruke. Barnet sitter også ergonomisk riktig i selen. Det vil si at knærne er høyere enn rumpa, så de slipper å henge etter skrittet. Selen kan faktisk brukes helt til 20 kilo. Nå har jeg en 5-åring som er 17 kilo og blir ikke båret i den lenger, men vi brukte den til han var 3,5 år. Til kortere turer var det faktisk bedre å bruke Manducaen enn bæremeis etter min mening. Når minstemann ble født tok vi i bruk selen igjen, og den er fortsatt i bruk. Selv etter 5 år er selen like fin, og lillebror elsker også å sitte i den!
På kaldere dager går det an å bruke et bæreomslag rundt selen. Vi har et MAM bæreomslag med fleece inne som har gjort en god jobb for å holde barna gode og varme.
Lillebror i bæreselen på Hardangervidda når han var 3 måneder.
På tur i østmarka med lillebror når han var 4-5 måneder gammel.
Ergonomisk bæretøy er gull verdt, ja! Gikk selv samme veien - elastisk sjal, så bæresele - selv om jeg var innom både ringslynge og meitai på veien. :)
SvarSlettHelt på slutten, når Jr. bikket året, 12 kg og fremdeles ikke gikk selv, så brukte jeg faktisk vevd sjal på tur, siden det ga den aller beste avlastningen og bærekomforten - med riktig knyting, da.
Hadde alltid hørt at det var så "vanskelig", men jeg syntes det gikk mye greiere enn fryktet, når jeg fant riktig knyting for meg (omsluttet kryss på rygg).
Men det var bæreselen som var med oss lengst, også på tur når Jr. gikk selv men ble sliten en gang i blant.
Hva er vitsen med å drasse med seg vogn eller bæremeis "i tilfelle" barnet skal bli trøtt og måtte fraktes et stykke? Heia ergonomiske bæreseler! :)