Jeg ligger og sover, men begynner å høre lyder fra barnerommet. Gutten på 14 mnd er i ferd med å våkne for å få seg litt melk. Tar opp mobilen, og den viser 05.00. Altfor tidlig! Snur meg rundt og prøver å ignorere det. Kanskje han sovner igjen? Det går noen sekunder, "ææææææææ!". Jeg dulter til samboeren som utøver samme ignoreringsteknikk som meg. Får et grynt tilbake. "Jeg har allerede vært oppe i natt, det er din tur!". Jeg hadde helt glemt at 5-åringen ropte i natt fordi han måtte tisse.
Jeg tar av meg den varme og gode dyna, tråkker ned på det kalde gulvet og tar på meg morgenkåpa for å tusle inn på det mørke kjøkkenet. Det kommer stadig noen rop fra barnerommet. Finner tåteflaska som ble fylt med vann kvelden i forveien, heller melkepulveret oppi og rister flaska mens jeg går inn på barnerommet. Jeg hører at minstemann smiler når jeg kommer inn. Løfter han opp i mørket og setter meg på stolen og gir han melkeflaska. Han ligger fornøyd og drikker til det er tomt. Gir han smokken, og legger han godt tilbake under dyna. Skynder meg tilbake under min dyne som fortsatt er litt varm. Ro, jeg sovner igjen!
Jeg våkner på nytt av 1-åringen som lager lyd. Tar opp mobilen for å se på klokka. 06.29. Tre sekunder senere ringer vekkerklokka. Går og henter 1-åringen og tar han med meg i senga igjen. Jeg har lite lyst til å stå opp! Men etter x antall stupkoser står vi opp. Samboeren er syk, løpt på do hele natta, så han blir liggende under dyna.
Går på badet for å ordne meg. Mens jeg holder på, krabber 1-åringen fornøyd rundt på det varme badegulvet. Og der ja, der fyller han den allerede overfylte bleia... Kler av han og putter han i dusjen. Pysjen får samboeren vaske senere. 1-åringen er superfornøyd med å få dusje og leke med vann før klokken 7 om morgenen. Mammaen skulle gjerne sluppet unna. Tar han ut av dusjen, tørker og tar på bleie. Mens jeg vasker meg for han tak i bleieposen og leker med den som en ball! Kommer oss ut av badet. Finner klær til meg selv i en av de store dunkene med rent tøy som burde vært bretta sammen og lagt i skapet. Kanskje i kveld?
Går på barnerommet for å finne klær til ungene, og mens jeg holder på insisterer 1-åringen på å dra ut buksehaugen til storebror fra skapet. Vrææææl! Han blir sinna når jeg lukker skapet. Vekker 5-åringen som gjerne kunne tenke seg å sove biiiiittelitt til! Tar med begge ungene på stua, gir storebror klærne og ber han kle på seg uten å tulle. Setter meg på sofaen for å kle på minstemann. "Urettferdig at dere får sitte på sofaen" kommer det fra 5-åringen. Før han bare tøyser med lillebror, og glemmer at han egentlig skal kle på seg. Lillebror ferdig påkledd. Rekker vi å komme ut døra til vanlig tid? Bare 3 matpakker som må smøres, og 5-åringen må mases på for å kle på seg. Jeg går på kjøkkenet. "Mamma, jeg må tisse!" 5-åringen står naken i døra til kjøkkenet. "Så gå på do da...", "ja, okay!".
Brød, pålegg og matbokser graves fram, og 9 brødskiver skal smøres. Lillebror vil hjelpe til. Jeg glemte visst å lukke skuffen med matpapir. Plutselig er det en poserull utover hele gulvet, nesten en matpapirrull, og så halve mellomleggspapirboksen utover gulvet. Jippi! Jeg rydder opp og lukker skuffen. "Vræææææææl!" 1-åringen finner seg et nytt skap. Nå er det plastbokser utover hele gulvet. Ferdig med det skapet. Neste! Boller, håndmikser og litermål. Gidder ikke rydde opp nå. Storebror er omsider ferdig med å kle på seg, og kommer for å leke med lillebror. De krangler om et skap. "Pass på så dere ikke klemmer fingrene!" Det går bra denne gangen.
Matpakkene blir sakte men sikkert ferdige. Brødskiver, druer, korn, kjeks (det er tross alt turdag for 5-åringen), fruktmos, drikkeflasker... "Vil du ha saft eller juice?" Ikke noe svar. "Du må svare, ellers velger jeg!" "Saft, for juice blir så kaldt i sekken." (Logikk fra en 5-åring).
Åh, jeg glemte nesten antibiotikaen! Fyller sprøyta og løper etter 1-åringen som har skjønt hva jeg holder på med. Prøver å få han til ta medisinen sin, men han snur seg vekk. Holder han og putter sprøyta i munnen. I dag vil han ikke ha noe av det, og spytter ut igjen. Herlig klissete antibiotika full av sukker på smekka, bodyen og nedover armene mine. Går på kjøkkenet for å fylle sprøyta igjen, han fikk ikke noe i seg. Løper etter 1-åringen, og legger han på fanget mitt. Suksess, all antibiotikaen går inn i munnen, og han svelger det! Bare pakke sekkene nå. Setter sekken til lillebror på gulvet. "Vrææææææl!" Han får ikke ut matboksen sin. Lukker sekken. Nytt vræl!
Ber 5-åringen kle på seg sånn at vi kan dra. Aller helst vil han fortelle en historie - akkurat nå! Men får han til å kle på seg. Hanker inn 1-åringen. Han vrir og vender på seg, vil ikke ha på klær. Får på ullgenseren litt på skeiva, lua på snei og skoa har han tatt av igjen før jeg har fått de på. Tar på skoene en gang til, og setter han opp på beina for å avlede fra å leke med skoene. PC'en min, hvor er den? Åpner døra inn til sambo som ligger og sover. "Hvor har du lagt pc'n min?" "Bak sofaen!" Ja, det var jo logisk. Henter pc'en, løfter opp lillebror, ber storebror ta på sekken og går tungt lessa ned til bilen. Puh, vi har kommet oss ut døra! 25 minutter etter vanlig tid.
Kjører til barnehagen. Barn og to sekker ut av bilen, og inn i garderoben. For en gangs skyld hører storebror etter og kler av seg med en gang. Det er ikke dagligdags. Kler av lillebror og bærer han og sekken inn på avdelingen hans. Han smiler, her liker han å være sammen med de andre 1-åringene. Gutten blir plassert ved frokostbordet sammen med andre småtasser og ser fornøyd på matboksen som endelig har kommet ut av sekken. Hilser på en annen småbarnsmor i samme situasjon som meg i dag og veksler noen ord om en kaotisk morgen. Vinker hade, og går opp på avdelingen til storebror. Han er også blid og fornøyd, vinker hade og setter seg for å spise frokost.
Puh, nå er det bare meg selv igjen. Setter meg i bilen og kjører til jobb. Kommer på jobb, tar fram frokosten og oppdager at armen, klokka og buksa mi er innsmurt med sukkerholdig antibiotika. Jeg smiler, senker skuldrene og tenker at jeg ikke ville vært denne morgenen foruten.
Herlig :D
SvarSlettJeg er mest imponert over at det ikke er slik hver morgen, og er glad det fortsatt er en uke til jeg skal ut døra med to stk